Loading

Posts by Mari

Med Monsen i magen – Om hvem man er, og hvem man ønsker å være.

Dette med identitet og tilhørighet er et vanskelig tema, spesielt i disse tider. Det råder egentlig en Babels forvirring om hvem man egentlig er og hvilke rettigheter man har.

(mer…)

Skrinet med det rare i

Jeg har et skrin.

Når jeg løfter på lokket til dette skrinet, er det som å åpne opp til en verden av en tid som er forbi.I dette skrinet finnes en åndeverden av forfedre og jeg kan kjenne lukten av dem. Her finnes farmor og farfar som gav meg skrinet, og her finnes min tipp tipp oldefar som engang laget det. Store Jo var en dyktig treskjærer. Han var kjent langt utenfor Tømmeråsen for sine ferdigheter.

(mer…)

Svøm med dem som drukner

Tankespinn- Om livet og dødens vektskål 

«Svøm med dem som drukner» er tittelen på en bok jeg fant på jobben. Tittelen vekket min nysgjerrighet, fordi metaforen for meg er et speilbilde av mitt eget liv. Da boka lå på kjøkkenbordet, begynte min sønn å le, Han så for seg et makabert senario i ren Titanic stil. Og slik er vi mennesker. Enkle setninger og bilder oppleves og tolkes så ulikt. 

(mer…)

Den siste turen

En historie om sorg, håp og kjærlighet. 

Sorg

Det sies at sorg er en konsekvens av kjærlighet.
Den som har elsket og mistet, vet hvor smertefull denne tilstanden er.
Og det finnes ingen beskyttelse.
Den som engang er født, kommer før eller senere til å oppleve det å miste.
Til og med de som er født og aldri har kjent sine foreldre, vil måtte leve med sorgen over det de har mistet, eller aldri fikk oppleve.

(mer…)

Til skrekk og advarsel!

Hunder skal ha det godt, de skal få snacks og godbit, og ikke bare spise ”grøt”.

Det er vi helt enig om her på ”farmen”. Derfor får hundene våre litt av hvert å gnage på.
Og når vi tar oss en Harry-tur til Sverige, da hamstrer vi margebein. Rundt omkring i hundegårdene ligger det bein som de kan kose seg med og sloss om. At det ”ryker et øre” nå og da, er vi vel forberedt på. Men konflikter er faktisk sjelden.

(mer…)

En rekke uheldige omstendigheter. 2008

En rekke uheldige omstendigheter. 2008

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne, når jeg nå skal fortelle om alt som har gått galt, og om alle drømmene som har blitt knust.

Det enkleste er å begynne å fortelle om drømmen, for den dreier seg om hunder og hundekjøring, og om det å kunne kjøre to spann sammen på turer og på løp.
Så romantisk er vi faktisk fremdeles.
Og det å komme sist spiller ingen rolle. Roy Arne bruker å være såpass gentleman at han åpner dører for meg, trekker frem stolen, så han slipper sikkert meg foran også.

(mer…)

Veterinærbesøk

Min mening om mikrochipmerking

Om mikrochipsen!

Bakgrunn

1992: Norske veterinærer startet arbeidet med å innføre elektronisk merking av kjæledyr, og opprettelsen av et eget register for dette.
1994: Aksjeselskapet Dyreidentitet AS ble opprettet.
2007: Mer enn 800 veterinærer i Norge er tilsluttet selskapet.
I dag drifter Dyreidentitet AS, Norsk Kennel Klubb og Dyrebeskyttelsen et felles register for hund og katt.

Hva er en mikrochips?

Mikrochipsen er en liten elektronisk brikke i glasskapsel på 11×2,1mm, som injiseres under huden på dyret, på samme måte som en vaksine. Den inneholder et unikt identitets nummer som kan avleses med en avleser. En avleser kostet i 2007 ca 1000 kroner, og det vil etterhvert finnes avlesere på alle politi, toll og lensmannskontorer. En rekke privatpraktiserende veterinærer, hundeklubber og viltnemnder har egne avlesere, og det finnes ingen restriksjoner for kjøp og bruk.

Dyreidentitet AS

Når et dyr ID-merkes med en mikrochips, sender veterinæren informasjon om dette til Dyreidentitet AS, som er den nasjonale databasen for hund og katt i Norge. Databasen er tilgjengelig for søk 24 timer i døgnet på internett.

Fordel med mikrochips

Mikrochipsmerking er en varig og sikker merkemetode som kan brukes på dyr kort tid etter fødselen. Mikrochipsen er også umulig å forfalske. Å kunne identifisere en hund, er i dag et krav i forbindelse med avl, grensepasseringer, forsikring, utstilling , konkurranser, handel og avklaring av eierforhold. Hvis hunden skulle komme bort, blir drept i trafikken, er det en stor fordel å kunne oppspore eieren raskt.

Hvor får man Id-merket hunden sin?

Det finnes en liste på hvilke veterinærer som har godkjenning for å sette mikrochips på www.dyreidentitet.no Og du kan snakke med din lokale veterinær.
Kilde: Mikrochipsmerking av hund og katt, Dyreidentitet AS.

Er temaet mikrochips noe å diskutere?

Ja, tydeligvis.
Det har vært langvarig og hissig diskusjon i flere forum når det gjelder mikrochipsen. Hovedmotstanden mot chipsen som er godkjent av Dyrebeskyttelsen og Norsk Kennel Klubb finnes i konkurransehund miljøet, og merkelig nok finner vi også motstand blant de som kjører ren raset spann. Hovedargumentet er:- at mikrochipsen er så dyr.- Det blir så dyrt når man skal «chipse» flere hunder.- Og det finnes mange typer billigere chips som kan kjøpes gjennom internett, og man kan jo sette dem sjøl. Det finnes sikkert enda flere grunner til å gjøre ting så billig som mulig, og jeg kan jo til en viss grad forstå de som kjører løp med blandingshunder. Eneste intensjon med chipsen er å kunne identifisere hunden til kanskje nettopp dette løpet, og holder ikke bikkja til mål, så er det over og ut.

Men når det gjelder våre flotte siberians, som er renraset og registrert, så kan jeg ikke fatte argumentasjonen. Dette er da ikke noen «bruk og kast» hunder, sjøl om enkelte i «miljøet» gjerne vil avle på samme måte som blandingshundene, og helst ikke vil registrere valpene før de er «testet.»

Som sykepleier gjennom et helt liv snart, må jeg også si at jeg er ytterst betenkt over holdningen om å sette chipsen sjøl. Innenfor helsevesenet vil dette kalles for å overskride sin kompetanse.
Selv om jeg er sykepleier, selv om jeg i løpet av de siste 30 årene , har satt tusenvis av sprøyter, har satt tusenvis av venekanyler, (og det er jeg faktisk veldig god på,) så kan jeg ikke sette en chips på en hund. Jeg mener at de eneste som kan sette chips på en hund, er veterinærer som har godkjenning for å gjøre det.

Det koster å gå til veterinær. Og det finnes ikke noe tak på hvor mye du må betale i løpet av et år, før du får dekket resten fra trygdekontoret. Son er det bare. Som «smilekunde» hos veterinæren, dvs vi bruker enormt mye penger i løpet av et år, så vet vi dette. Vi vet også at en chips koster 240 kroner + 50 i arbeid, + 25 % moms. Når vi gjør dette samtidig med vaksinering, blir summen nesten usynlig. Og jeg regner med at de fleste vaksinerer hunden sin en gang i året, slik som vi.

Hvorfor er det da så viktig å boikotte mikrochipsen som er godkjent fra Dyrebeskyttelsen og Norsk Kennel Klubb?

Det sies at all adferd har en positiv intensjon for den enkelte.

Bortsett fra noen kroner å spare,- er det mulig at det finnes andre årsaker som tåler mindre dagslys, som gjør at enkelte ønsker å gjøre ting på sin egen måte?

Vi har erfart å kjøpe hund, som oppdretteren i ettertid betvilte at kom fra hans oppdrett. Hadde hunden vært chipset og registrert i Dyreidentitet AS fra den var valp, ville det ikke vært tvil. Vi mener at en seriøs oppdretter må stå til ansvar for avlen sin, enten resultatet har blitt bra eller mindre vellykket.

Tidligere chipset vi ikke hundene våre før de var ett år, fordi vi hadde hørt at chipsen kunne bli borte når de var så små. Nå har vi skiftet mening. Nå velger vi å få hver eneste valp registrert i Dyreidentitet AS. Årsaken er at det ikke skal være tvil om hvem hunden er. Selv om valpen skulle utvikle seg til å bli «a freak», skal det ikke være tvil om opphavet.
Det er vårt ansvar.

Høst i hundegården 2008

host_i_hundegarden_2008_bilde (9)Min favoritt farge er høstens oransje. Den er varm og god, og skaper forventning. Høsten handler om å begynne på nytt. Det handler slett ikke om død, begravelse og halloween.

Høsten er en ny start. For oss som har barn, handler det om et nytt skoleår og nye bøker som skal ha bokbind. Vi får “blanke ark med fargestifter tell,” Derfor har jeg alltid vært glad i høsten. Det lukter av sure epler, plommer og løv som har falt på bakken. Luften er aldri så ren som om høsten.
(mer…)

Hundegården

Roy Arne har satt opp en stor hundegård, som vi virkelig er stolt av. Dette er et prosjekt som har tatt mange år og mye tid.

Den første hundegården på 36 m2, var egentlig beregnet til våre første to hunder. Den var i grunnen veldig praktisk, bygd inntil vedskjulet, med åpning inn, og gulvet var støpt med helling nedover, slik at det var veldig greit å holde rent om sommeren. Høytrykkspyleren var flittig brukt.

(mer…)

Vårrengjøring i hundegården 2007

Som husmor er jeg vel litt sent ute med vårrengjøringa (kan det se ut til), men dette har faktisk blitt en liten stund siden.

Når vi driver med trekkhund ønsker vi at vinteren skal vare lengst mulig. Vi oppsøker kuldegradene slik at hundene skal få løpe og trekke og holdes i aktivitet. Men det kommer til et punkt, da vi må innse at nå er det bare å sette sledene på loftet og vogna kan parkeres. Det er for varmt og fjellet fylles av sau.

Da er det en ny drift som dukker opp, nemlig vasking. Det kommer helt naturlig, inne fra ett sted, og gir en enorm tilfredsstillelse. Høytrykksspyler er en kjempeoppfinnelse.

(mer…)

Senkveld med Run Roy`s Siberian Huskies, Thomas og Harald

Reklamens makt

Livet er fullt av overraskelser. Det er slett ikke kjedelig, selv om vi hverken har tv eller kjøper aviser. Det er fire år siden vi «kappet» kabelen og sa opp både NRK og Canal Digital. Og det er utrolig hvor mye av verdens elendighet vi er spart for.

Når det gjelder lokalavisen, så er årsaken til oppsigelsen den, at avisen aldri kom i postkassa før etter at jeg (Mari) hadde gått på jobb. Morgenavis etter middag er liksom ikke det samme. Dessuten er både Roy Arne og jeg ekstremt lite opptatt av sport. Etter at vi hadde lest dødsannonsene, var det liksom ikke mer. Dessuten finner vi de viktigste nyhetene på internett.

(mer…)

Tilbake til begynnelsen

Harstad-pia ; Om starten til Run Roy´s Kennel

Livet går i sirkler, det har jeg alltid trodd. Det er en forunderlighet i dette å vende tilbake, – finne seg selv igjen på steder der man har vært før,- eller i møte med mennesker man en gang kjente.

Jeg kunne gi mange eksempler på slike sirkler, og den viktigste sirkelen i livet mitt er nok Roy Arne. Han ble jeg først kjent med i 1977, da jeg begynte å jobbe som pleieassistent på Sangen Sykehjem. Roy Arne var hjelpepleier, og han lærte meg utrolig mye. Han gav meg tro på at jeg var flink i jobben, enda jeg var både usikker og blyg.

(mer…)

Med piggene ute

med_piggene_ute_2009 (2)Inspirert av den velkjente Hamarforfatteren Knut Fallbakken, og hans «Insektsommer» har jeg i mange år hatt lyst til å skrive om vår «Piggsvinsommer».

Min historie vil altså ikke bare dreie seg om hunder og piggsvin, men også om «sex og samliv».

Det er nå ca 10 år siden vi kjøpte vår første Siberian husky.
Lite ante vi da, av hva som fulgte med ved det å kjøpe seg en slik rase.
Men det tok ikke lang tid før vi kom i kontakt med andre «trosfeller» med samme rase.
Og det vi har forstått i ettertid, er at denne rasen er som en besettelse, og at hunden er som en dåpsattest til et samfunn med meget sterke meninger. Det gjelder å ha den rette tro.
(mer…)

Den lille svarte posen

(Innlegg til Huskybladet nr. 1, 2009, Av Mari)

Det er mange ting som skaper splid i mellom oss mennesker. Men det finnes også slike små rare ting som skaper et forunderlig samhold, en slags allianse. Til eksempel kan jeg jo nevne denne velkjente hvite pinnen med en glo i den ene enden, og en idiot i den andre. Siden jeg sjøl tidligere har tilhørt denne gruppen, vet jeg hvordan denne lasten binder oss sammen, der vi bortgjemt deler vår hemmelighet. Og jeg tror neppe det finnes noe sted i verden hvor sosial status har så liten betydning som i “smuget”.
I forhold til de “ikkerøykende”, er de røykende forvist som uønsket med en felles identitet.
Uten å trekke sammenligningen for langt, kan jeg si, at slik er det også med oss hundeeiere. Vi har en felles lidenskap, en kjærlighet, som ikke alle deler med oss.
Det finnes dem som synes at hunder stinker, at det er noen ufyselige, møkkete dyr. Siden jeg sjøl som langvarig hundeeier, har blitt helt avhengig av hund og er immun for de fleste typer lukt……, står jeg kanskje i fare for også å bli både døv og blind.

(mer…)