Brasilturen

Av Bjørnar

Vegen til Brasil

På en familiesammenkomst i juni, kom praten over i de baner, om at en ferietur til Brasil kunne muliggjøres. Anne (søsteren til Roy Arne) og mannen Olav eide et feriehus i Barra Grande i Nord-Brasil. Planene ble snart realisert, og vi skulle kunne tilbringe 4 uker hos dem i Brasil. Fra 8. desember til 5. januar skulle vi være borte. Måneder gikk og avreisedagen nærmet seg med stormskritt. 8. desember sto Steinar, Roy Arne og jeg på Gardermoen og tok farvel med Mamma, som skulle være hjemme med hundene. Anne og Olav møtte oss i ankomsthallen, og hjalp oss med å levere bagasjen, før vi satte oss på flyet.

Vel om bord på flyet hvor vi skulle tilbringe de neste fem timene, plasserte vi oss i de mindre komfortable setene, med håpet om at disse timene ville bli kortere enn de syntes å bli.

Steinar hadde etter få minutter gravd seg langt inn i boken ”Vikingskatten”. Jeg selv fordøyde timene med å bla i portugisiske reklameblader. Flyselskapet Tap hadde altså ikke mye å by på.

 

Etter at flyet hadde landet, ble vi hilst velkommen til Lisboa av Pilotens morsomme English. Så ble vi sendt av gårde på jakt etter bagasjen. Etter en halvtime ble det fart på rullebåndet og bagasjen snek seg frem fra ett hull i veggen. Vi tok det som var vårt og rotet oss frem til utgangen, hvor vi ble stående å vente ytterligere et kvarter (se bilde) før en hyggelig sjåfør, og en like hyggelig bil kom og hentet oss. Reisefølget (pluss Bjørnar som tar bildet).

Ved ankomsten i Lisboa.

 

Han kjørte oss til et fint hotell, hvor vi fikk tildelt rom.
Steinar leser i "Vikingskatten"
Oppholdsrommet på hotellet Resepsjonen Rommet vårt

 

Vi fikk bare pakket ut bagasjen, før det bar ut på en ny tur. Vi bestilte taxi og dro ut for å se Lisboa. Lisboa var pyntet for julefeiringa, og det var det fineste vi hadde sett.

Alle gatene var pyntet med enorme julelys.

Lisboa var som et stort levende museum, med monumenter og bygninger som vitnet om storhetstider. Vi befant oss i en saktegående bilkø, og vi bestemte oss for å forlate taxien. Vi fortsatte å bevege oss i samme retning som taxien hadde, bare betydelig raskere. Snart så vi noe som tårnet seg opp foran oss. Et juletre. Ja, og det var ufattelig stort, og det skiftet mønster og farger!

Bilder fra Lisboa. Ps. trykk for å se nærmere.

 

Etter en times vandring, fant vi fram til en liten, men folksom restaurant. Vi satte oss ned, bestilte, og nøt maten.

Etterpå dro vi tilbake til hotellet, hvor vi krøp ned i våre tildelte køyer.

Dagen etter startet altfor tidlig. Allerede klokka 7 sto vi opp og spiste frokost. Vi pakket ned tingene våre igjen og tok en taxi til flyplassen.

 Se helt øvers til høyre, der er Anne og Olav.

En portugisisk restaurant

 

Bjørnar og Steinar rett før avgang til Brasil.

På flyplassen gikk det ganske langsomt, men når vi endelig hadde kommet på flyet, ble vi møtt av en gledelig overraskelse. Flyet hadde TV! Ikke en sånn dårlig en som henger i taket sju meter foran deg og bare viser sikkerhetsinstrukser. Nei, jeg fikk min egen TV som satt fast i setet foran meg. Riktig nok viste den hvordan man tar på seg sikkerhetsbelte. Men den hadde også ni forsjellige kanaler som viste filmer, som jeg kunne drepe tiden med. Jeg så "John Tucker Must Die" tre ganger på denne turen.

Åtte timer senere var vi fremme i Recife i Brasil.

To trøtte typer

 

Gå til Del 2