-
Hyppigst besøkte turområde er Hamars
nasjonalpark, nemlig Furuberget.
- Her er det veldig fint å gå med hund,
bare den ikke trekker.
- Som navnet tilsier, vi har et berg midt
i byen, og det er bratt.
- Det er greit å gå oppover, men nedover
kan det være litt av en utfordring.
- Heldigvis har vi ikke hatt noen store
skader i utforbakkene enda.
-
- På siste tur i Furuberget var det ”et
forrykende uvær”.
- Fremmøtet var visst dårlig.
- Så det kom ny innkalling fra Tora.
- Denne gangen skulle vi ut i Stange
allmenning, til en huskymann uti der.
-
- Vi skulle møtes på Vienkrysset, og det
var greit for meg.
- Jeg skal nemlig ikke bevege meg langt
utenfor Hamars grenser, før jeg mister retningssansen.
- Så da Birgit og Sigmund ”cruiset”
gjennom rundkjøringen og ropte til oss om vi var klare, kastet jeg meg
inn i bilen og hev meg på hjul.
- ”Følg den bilen,” var min eneste klare
tanke.
- Ut på E6`n,….. jeg gav blaffen i om vi
var flere i følge.
- Jeg måtte bare ikke miste dem av syne,
og jeg forbannet enhver som forsøkte å trenge seg i mellom.
-
- Sigmund kjørte som et svin. Han hadde
glemt oss bak, og jeg bet tenna sammen og hang på.
- Jeg trakk et lettelsens sukk, da han
svingte av mot Stange.
- Nå var det ikke langt igjen, - trodde
vi.
-
- Nå skal ikke jeg begi meg ut på noen
nærmere beskrivelse av veien, for jeg aner ikke hvor vi kjørte.
- Og etter hvert var det bare støvføyka
etter Sigmund jeg forfulgte.
-
- Det viste seg at vi var mange i følge.
- Vi var som et helt taterfølge med digre
amerikanere, snertne sportsbiler, ja til og med en motorsyklist var med.
Og vi beveget oss som en fergekø opp gjennom skogen.
-
- Så kom vi til en bom.
- Vi var egentlig informert om dette på
forhånd, og hadde pengene klare.
- Men Sigmund ”kostet” igjennom bommen
uten å nøle.
- Samvittighetsfull som jeg er, ble jeg
litt perpleks, men angsten for å miste Sigmund og Birgit drev meg
fremmover.
- Jeg så at de i følget bak meg også
nølte, før de forsiktig kjørte videre som for å gjøre seg usynlig for
evt. pengeoppkrevere. De er nemlig ikke snaue når de kommer med bøtene
sine.
-
- Og vi kjørte og vi kjørte til vi møtte
huskymann Øystein.
- Og så kjørte vi enda litt lenger.
- Da vi endelig stoppet, og ingen visste
hva vi egentlig skulle ”oppi der”, valgte vi å snu å kjøre tilbake.
- Å snipp snapp snute……,så var endelig
kjøreturen ute.
- Heldigvis fant vi en veldig fin plass
ved et tjern lenger ned.
- Bikkjene ble tatt ut av bilen.
- Det ble ikke lange spaserturen for dem,
men de fikk i hvert fall lukte på nygrillede pølser.
-
- Tora er kjempetøff.
- Hun var den første til å kaste seg i
vannet. Det holdt 14 grader.
- Gitte og Andrine hoppet etter.
- Jeg syntes jeg så Nøkken stikke hodet
opp bak dem.
- I hvert fall måtte det være en fersk
vanns hai.
- Bading i ”de dødes tjern” er ikke noe
for meg, og slett ikke etter å ha sett ”Villmark”.
- Men Sigmund og Øystein var uti
isvannet.
- De fikk krympet ”Chevroleten” sin, så
det tar nok lang tid før de blir menn igjen.
- Ellers hadde vi en fin, varm
sommerkveld.