Medaljens bakside


Vi som syns at hunder er flott, og hundekjøring er topp, har nok kanskje problemer med å se at hundeholdet ikke er til like stor glede for våre omgivelser. 

Vår drøm var jo, at vi skulle kunne kjøre slede rett ut fra hytta, da løypa går tett inntil hytteveggen.

Men dessverre ble det ikke slik.

Vi hadde ikke forutsett at hundekjøring med slede kunne skape problemer eller ødelegge for noen. 

Så i år fikk vi to flotte, lange turer i Ringsakerfjellet, før vi møtte mannen med løypemaskina.

Vi fikk klar beskjed om at hundesleder var uønsket i løypa, da den ødela sporet.

Jeg må jo innrømme at jeg ble overasket, for jeg kunne ikke se noen store ødeleggelser bak oss . Dessuten var jeg ikke klar over at man i dag må ha ”skinner” for å kunne gå på ski.

En annen sak er det, at et møte med løypemaskin ikke er enkelt. Noen må vike ut av sporet.

Og det er selvfølgelig hundespannet.

For oss var det greit, for som passasjer, så kunne jeg gå frem å lose hundene forbi ute i snøen. 

Men vi fikk siden høre av noen vi møtte, at det tidligere har vært mange hundekjørere i fjellet, og noen har nektet å flytte seg i møte med løypemaskina.

Løypemaskina har måttet kjøre rundt hundespannet, og da er det jo klart at det blir et forunderlig spor. 

Slik har altså vi hundekjørere klart å gjøre oss upopulære, og det er trist.

Løsningen for vår del, har blitt å gå på ski med hund fra hytta.