Min mening om mikrochipmerking

Av Mari
 
Om mikrochipsen!
Bakgrunn
1992: Norske veterinærer startet arbeidet med å innføre elektronisk merking av kjæledyr, og opprettelsen av et eget register for dette.
1994: Aksjeselskapet Dyreidentitet AS ble opprettet.
2007: Mer enn 800 veterinærer i Norge er tilsluttet selskapet.
I dag drifter Dyreidentitet AS, Norsk Kennel Klubb og Dyrebeskyttelsen et felles register for hund og katt.
 
Hva er en mikrochips?
Mikrochipsen er en liten elektronisk brikke i glasskapsel på 11x2,1mm, som injiseres under huden på dyret, på samme måte som en vaksine. Den inneholder et unikt identitets nummer som kan avleses med en avleser.
En avleser kostet i 2007 ca 1000 kroner, og det vil etterhvert finnes avlesere på alle politi, toll og lensmannskontorer. En rekke privatpraktiserende veterinærer, hundeklubber og viltnemnder har egne avlesere, og det finnes ingen restriksjoner for kjøp og bruk.
 
Dyreidentitet AS
Når et dyr ID-merkes med en mikrochips, sender veterinæren informasjon om dette til Dyreidentitet AS, som er den nasjonale databasen for hund og katt i Norge. Databasen er tilgjengelig for søk 24 timer i døgnet på internett.
 
Fordel med mikrochips
Mikrochipsmerking er en varig og sikker merkemetode som kan brukes på dyr kort tid etter fødselen. Mikrochipsen er også umulig å forfalske.
Å kunne identifisere en hund, er i dag et krav i forbindelse med avl, grensepasseringer, forsikring, utstilling , konkurranser, handel og avklaring av eierforhold.
Hvis hunden skulle komme bort, blir drept i trafikken, er det en stor fordel å kunne oppspore eieren raskt.
 
Hvor får man Id-merket hunden sin?
Det finnes en liste på hvilke veterinærer som har godkjenning for å sette mikrochips på www.dyreidentitet.no Og du kan snakke med din lokale veterinær.
Kilde: Mikrochipsmerking av hund og katt, Dyreidentitet AS.
 
Er temaet mikrochips noe å diskutere?
Ja, tydeligvis.
Det har vært langvarig og hissig diskusjon i flere forum når det gjelder mikrochipsen. Hovedmotstanden mot chipsen som er godkjent av Dyrebeskyttelsen og Norsk Kennel Klubb finnes i konkurransehund miljøet, og merkelig nok finner vi også motstand blant de som kjører ren raset spann.
Hovedargumentet er:- at mikrochipsen er så dyr.- Det blir så dyrt når man skal «chipse» flere hunder.- Og det finnes mange typer billigere chips som kan kjøpes gjennom internett, og man kan jo sette dem sjøl.
Det finnes sikkert enda flere grunner til å gjøre ting så billig som mulig, og jeg kan jo til en viss grad forstå de som kjører løp med blandingshunder. Eneste intensjon med chipsen er å kunne identifisere hunden til kanskje nettopp dette løpet, og holder ikke bikkja til mål, så er det over og ut.
 
Men når det gjelder våre flotte siberians, som er renraset og registrert, så kan jeg ikke fatte argumentasjonen. Dette er da ikke noen «bruk og kast» hunder, sjøl om enkelte i «miljøet» gjerne vil avle på samme måte som blandingshundene, og helst ikke vil registrere valpene før de er «testet.»
 
Som sykepleier gjennom et helt liv snart, må jeg også si at jeg er ytterst betenkt over holdningen om å sette chipsen sjøl. Innenfor helsevesenet vil dette kalles for å overskride sin kompetanse.
Selv om jeg er sykepleier, selv om jeg i løpet av de siste 30 årene , har satt tusenvis av sprøyter, har satt tusenvis av venekanyler, (og det er jeg faktisk veldig god på,) så kan jeg ikke sette en chips på en hund. Jeg mener at de eneste som kan sette chips på en hund, er veterinærer som har godkjenning for å gjøre det.
 
Det koster å gå til veterinær. Og det finnes ikke noe tak på hvor mye du må betale i løpet av et år, før du får dekket resten fra trygdekontoret. Son er det bare.
Som «smilekunde» hos veterinæren, dvs vi bruker enormt mye penger i løpet av et år, så vet vi dette. Vi vet også at en chips koster 240 kroner + 50 i arbeid, + 25 % moms. Når vi gjør dette samtidig med vaksinering, blir summen nesten usynlig. Og jeg regner med at de fleste vaksinerer hunden sin en gang i året, slik som vi.
 
Hvorfor er det da så viktig å boikotte mikrochipsen som er godkjent fra Dyrebeskyttelsen og Norsk Kennel Klubb?
 
Det sies at all adferd har en positiv intensjon for den enkelte.
 
Bortsett fra noen kroner å spare,- er det mulig at det finnes andre årsaker som tåler mindre dagslys, som gjør at enkelte ønsker å gjøre ting på sin egen måte?
 
Vi har erfart å kjøpe hund, som oppdretteren i ettertid betvilte at kom fra hans oppdrett.
Hadde hunden vært chipset og registrert i Dyreidentitet AS fra den var valp, ville det ikke vært tvil.
Vi mener at en seriøs oppdretter må stå til ansvar for avlen sin, enten resultatet har blitt bra eller mindre vellykket.
 
Tidligere chipset vi ikke hundene våre før de var ett år, fordi vi hadde hørt at chipsen kunne bli borte når de var så små.
Nå har vi skiftet mening. Nå velger vi å få hver eneste valp registrert i Dyreidentitet AS.
Årsaken er at det ikke skal være tvil om hvem hunden er.
Selv om valpen skulle utvikle seg til å bli «a freak», skal det ikke være tvil om opphavet.
Det er vårt ansvar.