|
Det ble påske i år også.
Men det føles nesten som at den
kom, ble vekk, og dett var dett.
I år hadde jeg faktisk fått
ordnet meg med et par avspaseringsdager.
Grunnen til det, er ganske
enkelt at jeg har jobbet alt som er av helligdager.
Jeg har som vanlig jobbet når
“alle” andre har fri, altså i selve påsken, men jeg var så heldig å få noen
fridager før. Det var min påske ferie.
Og påskeferie, det tilbringer vi på hytta, med hund, selvfølgelig. Ingen påske uten hund, kvikk lunsj, og potetgull. Snøen er det ikke så farlig med. Jeg får bare slutte å ergre meg over ting jeg ikke kan kontrollere selv. Og værguden var heller ikke på min side i år. Jeg forstår egentlig ikke helt hva jeg har gjort for å fortjene regn, når det var så fint inntil jeg fikk fri. |
 |
|
Vel, nok om været.
Tirsdag 7. april, pakket jeg i
bilen.
Bortsett fra alt som skulle
spises, inneholdt den da meg, to unger hvis jeg kan tillate meg å kalle dem
det, og ei bikkje. Den heldige utvalgte i år, var Oprah. Og hun er akkurat
som henne hun er oppkalt etter, mørk og meget vakker. Vel, øyenfargen
stemmer ikke, da min Oprah har blå øyne, men hun er like skarp som sin
navnesøster, og det nytter ikke å lure henne.
Vi har meldt henne på utstilling, og da bør hun kunne føre seg litt mer dannet, det vil si gå pent i bånd, gå på gulv, og stå pent. Jeg forstår jo nå at jeg er litt for sent ute med denne treningen. Når Oprah får bånd på seg skal det løpes, og det fort. Vi gikk jo noen turer med henne da hun var lita, men da var det så fristende å la henne løpe løs. Og i høst ble hun satt inn i spannet. Det er jo egentlig der hun hører hjemme og det trives hun med. Vi syns hun er kjempeflink og veldig vakker i tillegg til å ha en nydelig sopran. Og nå skal hun altså på “catwalken”. Det Oprah har lært på hytta, er å ligge i sofa. Og det jeg har lært, er at jeg ikke klarer å lære bort noen ting. Jeg mente jo for det første, at hun skulle ligge på gulvet. Men så er det dette med å være konsekvent da. For inni meg, så syns jeg egentlig det er helt greit at hun er i sofaen. Det skjønner hun. Da hun hadde prøvd for andre gang å legge seg godt inntil meg, og hun kikket opp på meg med sine store kontaktlinseblå øyne som sa med hele seg, at det er her jeg vil være,- sammen-med-deg-blikket. Da er det ikke lett å være menneske. |
.jpg) |
.JPG) |
Oprah`s viktigste funksjon som
alene hund på hytta, var å trekke “mor” opp av sofaen og ut i frisk luft.
Det er nemlig slik med hund, at uansett vær og føreforhold, så må vi
tofotinger ut med dem, for at de skal få gjort det hunder gjør.
Gjørmete veier og regn er altså
ingen hindring for et “aktivt friluftsliv” på hytta.
Den samme innstillingen var jeg
ikke alene om å ha.
Askeonsdag var regnet forvandlet til sludd, og på veiene lå 10 - 15 cm sluddsnø. Da var det bare å ta på seg “vadere” og traske av gårde på veien. Jeg var ikke den eneste påsketuristen som hadde lagt skiene på hylla, og tok bena fatt . Snøen var nemlig råtten og “skiløypa sugde“, som Steinar ville ha sagt. Og jeg møtte mange med sine trekkoppavsofaen-hunder. Det er jo også en type trekkhund. |