Vi ser etter sauen!

September har endelig kommet og vi teller dager.

Nå skjer det noe oppe ved hytta som vi ser frem til hver eneste høst.
vi_ser_etter_sauen_bilde (1)

Fjellet er fullt av bønder, og sauen og kyrne blir hentet ned.

Fjellet er fullt av bønder, og sauen og kyrne blir hentet ned.

Regnskapets time er kommet. Det har vært bjørn der oppe i år også. Bonden har sett bamsen med egne øyne. Men han er blid og glad. Det er ikke funnet mange kadaver, og han mangler bare hundre sau. De kommer nok til rette i løpet av uka.
Kyrne skal taes ned til neste helg.
Da er det fritt frem for oss.
Når man driver med trekkhund av denne rasen, er det mange hensyn å ta.
Om sommeren tilhører fjellet bonden, og sauen og kyrne skal få beite i fred.
Dessuten er ikke kyrne særlig velvillig overfor hunder, så ei ku er like farlig for oss som en ulv er for en sau.

Men når bufe er borte, sier liksom bonden “hver så god neste”, og da deler vi fjellet med elgjegerne.

Da skal Roy Arne sette i gang igjen, ett år eldre og med litt flere “vondter” enn i fjor. Slik er det bare. Det nytter ikke å gi opp sjøl om fjoråret slett ikke ble slik han hadde planer om.I dag fikk vi oss en fin tur.Nydelig høstvær, flotte farger og med to småbikkjer i bilen.

vi_ser_etter_sauen_bilde (5)

Å komme ut av kassa er skummelt, for det er så forferdelig langt ned til bakken.

Først skal de lære å gå foran på høyre side, og det er ikke lett. For overalt finnes det delikatesser og fristelser i form av sauebæsj. Og de har akkurat samme fasong som godbitene Roy Arne har tatt med. Derfor er det ubegripelig at de ikke skal få spise disse aromatiske perlene som ligger rett foran nesen.

vi_ser_etter_sauen_bilde (6)

Til og med ved hytta har sauen raust delt ut sine kraftperler, gratis, til nytelse og en ny kulinarisk opplevelse for små hundeganer. Dette liker vi ikke.
Roy Arne forsøker å friste de glupske små med mer egnet mat.

vi_ser_etter_sauen_bilde (9)

Tur i godvær og “kanin” i form av runde kuler, det blir man skikkelig tørst av.