Fjellet venter på oss


Nå er sauen akkurat der den skal være, nemlig i gryta. Og mens duften av fårikål fyller vårt hjem, fylles vårt sinn med nye drømmer om de store opplevelsene sammen med hundene våre oppe i fjellet.

Hundene har vi, og utstyret har vi. Denne høsten starter vi med nye topplokk. Bilen har gjennomgått en grundig “helsesjekk” og Eu-kontroll, og vi håper utgiftene begrenser seg til diesel. For det er et faktum. Vi har langt å kjøre for å trene, og lastebilen sluker drivstoff.
Målet med høsttreninga er at hundene skal være i skikkelig god form når snøen kommer. For vinteren er så altfor kort. Det er for sent å begynne å trene når snøen har lagt seg i Ringsaker fjellet.

I fjor fikk hundene våre veldig god høsttrening. Aldri har vi hatt så mange som har vært så ivrige og blitt så sterke. Vi hadde store drømmer. Og da snøen la seg i november på Øvre Åstabru, trakk de sleden i mil etter mil oppover i Øyer og Ringsakerfjellet. Endelig fikk de vise hva de virkelig var god for. Å stå bak en slede i vinterlandskapet, med tilfredse lykkelige hunder i fint driv, hvor alt er stille. Det er det som er drømmen. Ikke noe kjas og mas, ikke noe motordur. Bare vinden og taslende labber i snøen, kan høres. Det er da man kan komme innpå det livet vi ellers ikke ser. Roy Arne møtte elg flere ganger oppe i fjellet i fjor. Hundespannet er så stille at det tok tid før elgen oppdaget hundenes tilstedeværelse. Mobilkameraet klarte dessverre ikke å fange inn elgene i tussmørket. Så nå har vi skaffet oss et skikkelig digitalt speilrefleks kamera og et filmapparat. Det var synd vi ikke hadde slikt utstyr den gangen vi møtte bjørn i nærheten av Østersund, den gangen vi skulle opp til Karsten Grønås for å parre en tispe med Ukko.

Høsten er her. Og treningen har begynt. Vi har funnet igjen vår favorittplass fra i fjor. Og i år skal vi ikke stresse. I år skal vi trene litt mindre og kose oss litt mer med hundene under treningen. Vi har tenåringsgutter med alt hva en slik brytningstid krever. Guttene har egne interesser som vi må ta hensyn til. Det innebærer at, skal hele familien ut på tur, må vi legge til rette og gjøre det interessant for guttene å være med. Det innebærer også at vi må sette våre egne interesser til side, og prioritere å være med på guttenes aktiviteter. For å gjøre våre aktiviteter mer interessant for guttene har vi kjøpt ATV. Det er nemlig et faktum at alt som er teknisk og går på motor er mer spennende enn det som er uten. Bjørnar er dessuten så gammel nå, at han har begynt med øvelseskjøring. Å kjøre ATV på en utrafikkert skogsbilvei er en artig begynnelse.

Av Mari