Hundegården



Roy Arne har satt opp en stor hundegård, som vi virkelig er stolt av. Dette er et prosjekt som har tatt mange år og mye tid.

Den første hundegården på 36 m2, var egentlig beregnet til våre første to hunder. Den var i grunnen veldig praktisk, bygd inntil vedskjulet, med åpning inn, og gulvet var støpt med helling nedover, slik at det var veldig greit å holde rent om sommeren. Høytrykkspyleren var flittig brukt.

Verre var det imidlertid om vinteren, når snø og is la seg tjukt, og favoritt plass for hundene var foran porten. Når vi skulle inn, var det som å tråkke rett inn i en akebakke. Vi hadde vår fulle hyre med å holde oss på beina med forbøtter i hendene. Og samtidig skulle vi passe på at ikke noen av hundene klarte å smette ut.

Når våren kom var det heller ikke trivelig, når ”bæsjen” som hadde snødd ned før vi rakk å fjerne den, smeltet frem igjen i all sin herlighet. Noe måtte gjøres, og dette er gjort!

Første byggeprosjekt startet med nabovarsel og godkjenning fra Hamar Kommune. I tillegg måtte Statens Veivesen godkjenne planene, siden hundegården ligger inntil riksveien. Det har blitt et stort hundehus på 25m2, med egne ”sengeplasser” til 8 hunder. Egentlig er det plass til mange flere, for hundene ser ut til å trives best når de kan ligge både to og tre i samme ”seng” .Her inne har de det tørt og fint sommer som vinter.

I tilknytning til dette huset, er det en hundegård på ca 35 m2. Hundene kan bevege seg fritt ut og inn, og det ser heldigvis ut som de fleste foretrekker ”å gjøre sitt fornødne” ute.

Da valpekull nummer tre og fire meldte sin ankomst, meldte behovet seg for en egen liten ”barselavdeling”. Vi har egentlig ”barselavdeling ”inne, men når valpene er en 4-5 uker, er det greit å få dem ut. Dessuten savnet vi et sted hvor tisper med løpetid kunne skjermes.

Vi har kjøpt våre hundegårdselementer og forskåler fra Eurodog.

Nå skulle man tro at alt var greit. Og den gamle hundegården, som engang var så fin, ble revet opp med rot. Vedskjulet ble fjernet, for å gi plass til et nytt.

Og så kom vi til det store spørsmålet. Hvor mange hunder er nok? Egentlig skulle vi jo gjerne kjøre to sleder, slik at vi fikk med hele familien.

Så ettersom vedstabelen på baksiden krympet, - vokste hundegården.

Vond rygg, såre knoker, -jobber og sliter så svetten koker.....

Vårrengjøring i hundegården 2007

Av Mari

Som husmor er jeg vel litt sent ute med vårrengjøringa, (kan det se ut til), men dette har faktisk blitt en liten stund siden.

Når vi driver med trekkhund ønsker vi at vinteren skal vare lengst mulig. Vi oppsøker kuldegradene slik at hundene skal få løpe og trekke og holdes i aktivitet. Men det kommer til et punkt, da vi må innse at nå er det bare å sette sledene på loftet og vogna kan parkeres. Det er for varmt og fjellet fylles av sau.

Da er det en ny drift som dukker opp, nemlig vasking. Det kommer helt naturlig, inne fra ett sted, og gir en enorm tilfredsstillelse. Høytrykksspyler er en kjempeoppfinnelse.

Det er så morsomt. Med grønnsåpe i beholderen skumlegger vi hele hundegården, for deretter å ”frese” bort alt som er av fast tråkket skit, barnåler og hundehår. Det blir så fint, hellene ser ut som om de skulle vært nye. Og det lukter rent.

Dette kan vi gjøre så ofte vi finner det nødvendig, gjennom hele sommeren, så lenge det ikke er kuldegrader.

Det er fordelen med sommer, og hundene trives med en ren hundegård.

Høst i hundegården 2008

Min favoritt farge er høstens oransje.
Den er varm og god, og skaper forventning.
Høsten handler om å begynne på nytt.
Det handler slett ikke om død, begravelse og halloween.

Høsten er en ny start.
For oss som har barn, handler det om et nytt skoleår og nye bøker som skal ha bokbind. Vi får “blanke ark med fargestifter tell,” Derfor har jeg alltid vært glad i høsten. Det lukter av sure epler, plommer og løv som har falt på bakken.
Luften er aldri så ren som om høsten.

Ute i hundegårdene leker hundene.
De jakter på kvister og løv fra lønnetreet på utsiden av gjerdet, som vinden har ført med seg. Hundegårdene er fylt av høstfarget løv.
Det lukter høst. Det lukter ikke hundeskit i det hele tatt. Kanskje det er fordi skitten har fått et nytt innhold, da den er iblandet løv fra lønn og bjørk. Ikke vet jeg. Men skiten må jo fjernes uansett, og det må løvet også. Det er en fin jobb.

Høytrykksspyleren er helt genial. Den løfter både løv og skit og plasserer det akkurat der jeg vil. Så kan jeg måke alt opp i sekker, og hundegården er som ny. Til og med hundene syns at høytrykksspyleren er festlig og vil gjerne leke. Men det er nok jeg som liker den best.
Synd den ikke kan brukes innendørs. Tenk så fine gulvene mine kunne blitt.

Hundegården er fremdeles ikke ferdig. Ideene og planene for hvordan det skal bli forandrer seg. Og vi håper det stadig skal bli bedre.

Vi har nå to valpegårder, hvor tispa og valpene kan være helt avskjermet.

Tisper som er planlagt paret står også i valpegården. På bildet står Frodo og Saga sammen. På den måten opprettholder vi kontrollen over avlen.

Det som står igjen er å få tak over valpegårdene. De har selvfølgelig hundehus.
Se Shy som står på taket (bildet under).

Nå har Kong Vinter kommet til Hamar. Inne er det pyntet til jul, og Harmony-kullet har for første gang blitt introdusert for snøen.

Og selv om hundene ikke er blitt kjent med høytiden føler vi likevel at vi kan legge ut noen bilder av "feiringen".

Julefurua er blitt pyntet med snø. Inne henger potesokkene over peisen, og er vi heldige kommer julenissen og åttespannet med et griseøre til hver.