I år klaffet polarhundutstillingen med min frihelg, og vi meldte på to hunder, Shy og Frodo.
Vi har funnet ut at to hunder på utstilling er nok. Da får vi litt bedre kontroll på hunder og nummerlapper.
Vi sto tidlig opp.
Fire personer på badet om morgenen tar sin tid. Og to gutter i puberteten som skal gjøre både det ene og det andre, og som ikke forstår begrepet ”skyndte seg,” fører til at det er vanskelig å komme seg av gårde.
Men klokka kvart over sju, satt vi i bilen, med Handlervogna på tilhengeren.
Denne gangen kom vi i hvert fall tidsnok. Vi var fremme kvart over ni, utstillingen begynte klokka ti, og Siberian husky skulle sist i ringen.
Så det ble en lang dag, spesielt for Bjørnar og Steinar, og muligens også for Shy og Frodo.
Fordelen var at hundene fikk gått av seg rastløsheten, de fikk tisset og bæsjet, og vendt seg til at det var mange spennende hunder som knurret og bjeffet, og som ikke var noe å bry seg om.
Frodo hadde to flotte konkurrenter.
og vi er kjempefornøyd med en rød sløyfe, og en plassering som nr 2.
Shy gikk alene i Championklassen.
Det er lenge siden han har vært på utstilling, men han har nok ikke glemt sine gamle ferdigheter.
Han ble best i rasen i konkurranse med en meget vakker tispe fra Nay-La-Chee
Denne tispen var så flott at Shy knapt klarte å holde øynene fra henne.
Han løp seiersrunden med hodet vendt bakover.
Shy vant Best I Rasen(BIR) for Siberian Husky-klassen, og kom på fjerdeplass i Best In Show (BIS 4).
Da vi vendte hjemover hadde vi med tre rosetter, noen røde og en blå sløyfe, og en krystall telysestake.
Alle var slitne, og jeg var blitt helt rød i fjeset.
Det hadde vært en fin dag, med skarp sol og sur vind, og ikke for varmt for polarhunder.
