Oppdrett av Siberian Husky

Det har vært en fantastisk flott dag, alt har klaffet, været har vært strålende, og det har vært en utstilling med masse flotte mennesker.

Alle har vist seg fram fra sin beste side, og tross alt, sjøl om min dag startet med at jeg var så sur som bare en trøtt mamma kan bli, - vi var en stor gjeng huskyfolk med særdeles godt gemytt.

Det har blitt noen år siden vi var på huskyutstilling sist.
Grunnen er at jeg har en jobb som styrer veldig mye av livet vårt.
Det er arbeid minst hver tredje helg, pluss at jeg kan bli pålagt å jobbe hvis noen kollegaer blir syke.
I år hadde jeg også arbeidshelg, men fikk F3 fri på utstillingsdagen, siden jeg har jobbet alt som er av helligdager ellers.

Så jeg gikk av vakt kl.22.30 på lørdag, og vi skulle tidlig opp for å kjøre ned til Finnskogen søndag morgen.
Men nå er det slik at det er ikke bare meg det skal taes hensyn til.
Vi har en stor tenåringssønn, som ville på kino med venner, på en film som sluttet kl 23.50.
Og som pliktoppfyllende mamma jeg er, avtalte jeg å hente etter filmen.(jeg trodde hvert fall at jeg hadde avtalt)
Og der sto jeg og ventet og ventet, og den ene ungdommen etter den andre kom ut av salen, men ingen Bjørnar.
Klokka 00.15 fikk jeg en telefon fra Bjørnar.
Han var hjemme, og hadde ikke vært på kino i det hele tatt, men vært på stranda med jenter.

Vi rakk utstillingen akkurat.
Jeg rakk å løpe langt til skogs for å tisse, for så å finne frem nummerlapper, kjøpe katalog. Og så skulle vi ut i ringen
Jeg kjente at jeg hadde helt hjertebank,- nummeret før atrieflimmer.

Robert Sellevik er en dyktig og rettferdig dommer.
Han kan dette med polarhund.

Og jeg tror nok at hans bedømming er korrekt, og så god som den kan få blitt.

Jeg hadde en gang en pasient som sa til meg. ”Skjønnheten kommer innen fra”

Det er sant.

Og det er opp til oss å se skjønnheten.

Derfor er fremdeles Mozart like vakker, sjøl om han har litt kort hals og løper litt ufritt.

Og jeg håper at alle som ikke fikk så god bedømming på hunden sin husker på det.

Den perfekte hunden skapes gjennom våre øyne og det forholdet vi har til hunden vår.

Men vi er veldig glade for at det gikk så bra med Frøya og Gaia på utstillingen.

Frøya er en to år gammel tispe etter Tatjana og Baltazar, og hun fikk CK og ble tredje beste tispe. Eierne har gjort en flott jobb, og man skal lete lenge etter en mer harmonisk hund.

Gaia er en snart ett år gammel tispe etter Pochahontas og Skogtroll.

Hun fikk hederspremie og ble best i sin klasse. Dette blir nok en skikkelig løpshund, for hun var som en rakett, og ikke lett å vise frem.

Og vi hadde med oss ”gamle” Shy.

Han er Norsk utstillings Champion, og vår trøst uansett hvordan det går.

Det var altså seks hunder fra Run Roy`s kennel på utstillingen og alle fikk førstepremie.

Da utstillingen begynte å nærme seg slutten, kom ringsekretæren bort å spurte om vi ville være med i oppdretterklassen.

Vi hadde reist med tre hunder og hadde ikke meldt oss på.

Vi har heller aldri vært med før, og vi visste ikke helt hva dette gikk ut på.

Det som krevdes var altså at vi skulle vise frem fire hunder fra eget oppdrett, hvor alle hadde fått første premie.

Vi ble litt stressa siden vi ikke hadde gjort noen avtaler og ikke var forberedt.

Men eierne av Frøya og Gaia stilte opp for oss, og så valgte vi selvfølgelig Shy.

I tillegg tok vi Mozart, sjøl om Munin gjorde det bedre på utstillingen.

(Jeg så ikke helt for meg at jeg skulle bakse rundt i ringen med Munin som er kjempesterk.)

Spesialutstillingen på Finnskogen, 2007