Brasilturen

Av Bjørnar

De første dagene

Dagen etter at vi hadde innfunnet på vårt nye ”hjem” bar det ned til stranda. Riktig nok etter at vi hadde blitt innsmurt med solfaktor 32, og var altså vernet mot både sol, lys og det som verre var. Trodde vi.

Vi hadde det ganske så bra der vi badet ute i havet. Det var ikke en sky på himmelen, muligens utenom noe oppsamlet damp som i det store og hele ikke hadde en verdens betydning for oss. Temperaturen lå sånn omtrent på 30 pluss og vinden lagde en sval bris som vi kunne nyte med det fulle. Sanden var ren og hvit, og var varm nok til brenne små stakkars nakne føtter.

Alt var som det skulle helt vi merket en urovekkende smerte på rygg og nakke. Solfaktor 32 var ikke til å stole på. Noe vi skulle merke med tort og svie.

Dagen etter ble tilbrakt inne.


To dager senere bestemte vi seg for at vi skulle kjøre oss en tur bort til Maragogi. Maragogi var en liten fiskelandsby med ca. 20 000 innbyggere. Byen var bygd opp av flere tusen bittesmå gule mursteinshus, hvorav de fleste hadde sprinkelvinduer.

Etter at vi hadde sett oss rundt i det mest sentrale av byen, gikk vi ned til en turistbrakke for og bestilte en båttur ut til revet. Når vi var ferdige der kjørte vi tilbake igjen.

Dagen etter kjørte vi tilbake til Recife for å fornye forsikringen på bilen. Da kjørte vi til bilforetningen der Anne og Olav hadde kjøpt bilen.

Når vi var ferdige der dro vi til en bufèt-restaurant. Der gikk kelnere rundt med kjøtt, og skjærte av biter til deg.

De neste dagene tilbrakte vi hjemme hos Anne og Olav, men så plutselig kom forslaget om å dra ned å dykke i revene. Det var lavvann og vi kunne lett gå ut til revet. Vi måtte bruke caps og skjorte for å skjerme for sola.

Det var ikke noe spesielt fargesprakende rev, men fiskene var helt utrolige å se.

Run Roy's Kennel          www.runroy.com          Siberian Husky Kennel