Brasilturen

Av Bjørnar

Caruaru

18. desember husket faktisk noen på at det snart var jul. Godt gjort, det var jo ikke akkurat så mye som tydet på at det var desember. Men uansett om det føltes slik eller ikke så var det jul, ingen vei utenom. Vi gjorde det ganske enkelt og utelot juletreet, gavene, kalenderen, snøen, forfrysningene og det ugjestmilde været. Heller ikke julesangene på radioen var med på feiringen, i Norge ville dette høres ut som en ganske ussel jul, men det er bare fordi vi har utelatt å fortelle om kvalitetene Brasil har i baklomma. Vi tar heller og starter med henge opp litt lys.

Dagen etter kjørte vi til Caruaru, selve kjøreturen var som de fleste andre kjøreturer bortsett fra at det var mye mer spennende å se. Sukkerplantasjer, små byer og tettsteder, men mest av alt den utrolig skiftende naturen. Vi kjørte gjennom store sukkerplantasjer, bratte fjellandskap og en ørkenlignende slette hvor det eneste som grodde var kakktusser.

Da vi kom frem til Caruaru og hadde navigert oss frem til et sted å parkere, møtte vi noen merkelige folk som vi aldri ville møtt i Norge. Det var helt vanlige brasilianere.

Selvfølgelig vil vi ikke møte mange brasilianere i Norge, tenker du. Hvem er vel teite nok til å dra til et så avsidesliggende, kaldt og ublidt sted som Norge?

Nei, det jeg mente var måten de oppførte seg. Hør her.

Vi kjører sakte bortover gata, og prøver å parkere. Det er trangt så vi har litt problemer, men da kommer 4-5 menn som står på andre siden av gata. De smiler og prater (på portugisisk selvfølgelig) og vil hjelpe oss.

Menn: Hei, trenger dere hjelp? Ja, vi skal bare flytte denne bilen vi, så dere kan få parkere deres.

Anne og Olav: Jo, tusen takk.

Menn: trenger dere hjelp med noe mer? Skal dere på markedet? Det er den vegen, skal vi vise dere det beste stedet?

Anne og Olav: Nei takk, ja det skal vi, ja vel, nei takk.

Markedet kunne beskrives med tre ord: stort, folksomt og møkkete. Ingen av disse tingene gjør det spesielt enkelt å ferdes rundt om på området. Overfylte lastebiler, skrikende guttunger løpende rundt med traller fulle av frukt og ellers altfor smale ”gater” hvor det var altfor mange folk. Det hang klær, t-skjorter, dokker, hatter, glass, middelmådig kunst og lavkvalitets kjøkkenredskaper både over, ved siden og hvis du ikke passet beina også under deg. I kaoset var det nærmest uframkommelig.

 

                                                           Omsider kom vi oss ut av massen og inn på en mer fredelig del av markedet. Her så vi litt av hvert.

Run Roy's Kennel          www.runroy.com          Siberian Husky Kennel