Erik Greger og Urhunden Kennel

(Innlegg til Huskybladet nr. 4, 2007, Av Mari)

Som nytt medlem i redaksjonen vil jeg ta opp tråden og skrive om en annen av Hedmarksviddas mest erfarne Siberian Husky kjørere og hans Siberian Husky Kennel,

Erik Greger og Urhunden Kennel.

 

Vi finner Erik og hundene hans på Knapper i Nord-Odal. Når vi besøker denne kennelen er det virkelig synd at ikke Huskybladet utgies i farger, for her er det vakkert. Stedet er preget av at det også bor en kvinne her, med sans for det estetiske og med grønne fingre. Det er blomster over alt, og ikke et ugress å se. Plenen er grønn, frisk og nyslått. I denne flotte hagen står det et rødt hus. På veggen henger et skilt med bilde av en ulende ulv som ønsker oss velkommen.

 

Tone var på jobb på skolen da vi kom, men Erik hadde kaffen klar.

Historie

Erik er heltids friluftsmann og hundekjører med alt det fører med seg. Han forteller at han alltid har likt seg ute i skog og mark. Foreldrene hans mente at polarhunder var farlige, så han fikk ingen Siberian Husky, men en Golden Retriver. Siden ble det enda en Retriver, som ble brukt til kløving, ski og pulk kjøring, og turer med og uten fiskestang. ( Fisking er hans andre lidenskap). Erik trives med turer ute, med og uten hund og uansett vær og årstid.

 

Han har hatt hund i mer enn 40 år. Da han var 25 år, fikk han sine første Siberian Husky.

Dette er nesten 25 år siden. Disse ble 13 og 14 år gamle.

I 1994/95 skaffet Tone og Erik seg to Alaskan Malamute, og de hadde rasen i 13 år. Nå er det bare en igjen av disse, en flott Norsk Utstillings Champion med navn Ravn av Urhunden.

 

I 1997 kjøpte han to hannhunder av Karsten Grønås.

Det var Skogtroll og Arapaho Av Vargevass. Så ble han eier av Nadia fra Danebu og Gerbergardets Idaho. Disse hundene ligger bak de fleste av hundene i kennelen i dag.

Med unntak av Fenris, er alle hundene i kennelen egenproduserte. Erik avler bare på hunder som har bevist at de primært har gode trekkegenskaper og er rasetypiske eksteriørmessig.

I dag står det 12 voksne og 5 valper i kennelen, og for første gang vurderer han å selge noen.

De eldste hundene nærmer seg 10 år, og hos han blir hundene til de dør av alderdom eller sykdom. Ingen blir avlivet fordi de ikke er gode nok. ”Det er ingen som har 12 hunder i et spann hvor alle fungerer optimalt” mener Erik.

Løp

Det har blitt ganske mange løp de siste 10 årene, og målet hans er å få delta på flest mulig.

Det løpet han er mest fornøyd med, er Polar Distans i år. Der kom hele spannet skadefri og lykkelig til mål. Gausdal Maraton i 2004 er også et løp han er tilfreds med. Femundløpet har han ikke vært heldig med. Syke hunder og egen skade har satt en stopper for gjennomføringen av løpet.

Det løpet han ser mest frem til i år, er Polar Distans. Der må man klare seg selv og ligge ute.

For å klare å gjennomføre slike løp, har det alt å si hvor flink man er til å trene og gjøre ting riktig. Den mest effektive læring er å kjøre mange løp.

Han syns det hadde vært bra om flere Siberian Husky kjørere hadde dukket opp på løpene gjennom sesongen. Ikke sjelden har det vært bare Erik som har kjørt renraset spann i et løp.

Vanligvis satser han på en til to løp i slutten av sesongen.

De andre løpene han deltar på, regner han som trening. Han har deltatt på sprint, mellomdistanse og 300 km med de samme hundene på samme sesong.

Men det er lange løp han helst vil kjøre.

Trening

På høsten starter Erik med turer på 5-6 km tre til fem ganger i uka. Han øker lengden og antall økter etter hvert, slik at han kommer opp i 2-3 mils runder på grustrening utover høsten.

Man bør ha 150 mil i beina på bikkjene før man starter på lengre løp, mener han. Under barmarkstrening er det svært viktig å være oppmerksom på slitasje på potene. Erik stopper alltid spannet når en av hundene skal skite. En liten periode med ”bremsing” kan slite hull på tredeputene, men han bruker kun potesokker ved behov.

Noen Siberian får isklumper i pelsen mellom tredeputene og da må potesokker på. Vi vet jo selv hvor ubehagelig det er å løpe med stein i skoen.

 

Foring

Om sommeren forer han bare med oppbløtt tørr for. Da slipper han problemer med fluer som følger kjøttlukta. Hundene trenger mindre kalorier når de ikke trenes på sommeren.

Han tar møkka runde og gir friskt vann om formiddagen. Så setter han for i bløtt til kvelden, og om kvelden tar han ny møkka runde og forer. Om vinteren får hundene suppe før trening, og de får tørrfor og kjøtt senest en time etter siste treningstur.

Erik har et eget ”for rom” i kjelleren, i tillegg til at han har to frysebokser til kjøtt, bein og mokk på låven. Låven har heldigvis egen møkkakjeller også.

Og bilen står ute, for garasjen er full av hunde– og fritidsutstyr.

Trening tar liten tid i forhold til all planlegging, forberedelser, påseiling og forflytting til trenings trasene. Og fra september dreier ALT seg om hunder og trening.

Hundegården

Denne hundegården er noe av det fineste og mest praktiske jeg har sett.

Den ligger på et lite høydedrag ved huset, og er bygget slik at 8 av gårdene har porter ut i et stort åpent atrium som er gruslagt. Det er også to gårder til, som ligger vegg i vegg med resten av hundegården, men som har port ut. Samtlige hundegårder er utstyrt med tak og er hellelagte, slik at de er lettere å holde rene for så vel møkk som snø, og hundene står tørt og fint året rundt. I hvert avlukke står en eller to hunder, og ingen står på kjetting. Ved foring og møkking får flere hunder løpe sammen ute i ”storgården”.

Valpene fødes og vokser opp i hjørnegården som er tilknyttet atriet, slik at de vennes til flokken fra fødselen av.