Hvorfor hunder liker kvinner bedre enn menn.

(Innlegg til Huskybladet nr. 3, 2007, Av Mari)

Det er faktisk sant. (Dvs. det virker slik)

Hunder elsker kvinner.

 

Nå har jeg nettopp vært på huskytreff, og vi (Viggo, Tora og jeg) har snakket om hunders atferd.

Det er ikke bare jeg som opplever at hundene har en helt annen atferd overfor meg, enn overfor mannen i huset.

 

Når jeg går ut i hundegården blir de helt ville.

De blir kjempeglade, hopper og hyler, og hvis jeg ikke er oppmerksom, så bjeffer de.

Da ber jeg dem om å holde kjeft, men det hjelper ikke.

Jeg har minst ti bikkjer som kjemper om å få være den som får mest kos.

 

Når Roy Arne går i hundegården er det helt stille.

De går og setter seg ved matskåla si.

Alle vet hvor de skal være og ingen maser.

 

Grunnen er nok at de er så innmari glad i meg, at de ikke klarer å styre seg.

Egentlig syns jeg jo, at det er koselig å få så mye kjærlighet på en gang, sjøl om det blir temmelig stressende både å fore og ta opp skit.

Det kan bli litt kaotisk.

 

Det kan bli litt pinlig også.

Hver gang vi kvinner har ”løpetid”, så blir vi avslørt.

Har vi hatt oss en liten ”hyrdestund”, så blir vi avslørt da også.

Menn er ganske kjedelige på den måten.

De lukter alltid likt.

 

Og nå er det sommer.

Det er varm og godt, vi er lett kledd og nyter sola.

Da er det en ting jeg vil si til dere kvinnelige husky eiere.

Bikini egner seg ikke når du skal ut i hundegården for å ta opp dritt.

Det tar nemlig ikke lang tid før du får en stor, kald snute rett opp i ”gapahuken”.

Og hvis det er noen som lurer på hva en ”gapahuk” er, så er det et slags Hedmarks uttrykk for ”hytte” i skogen.

 

Hunder liker oss kvinner.

De svermer omkring oss, søker omsorg, trygghet og kos.

Og når ”far sjøl” blir forbannet på alt levenet som ”mor” klarer å få hundene til å prestere…

Da står a ”Mor” der, som en hærfører med et kobbel av trofaste ”soldater”.

Slik er det.

Vi kvinner har nemlig innebygd ”tilfluktsrom”.