Utstilling på Nesbyen, 2. og 3. august 2008
Nå har Roy Arne og jeg vært på ferie på Nesbyen. Vi ble invitert med hunder til utstillingen, av Terje, Elisabeth og Maria, Og vi hadde det helt fantastisk. Men det er ikke til å stikke under en stol, at vi, dvs. hundene våre, gjorde et kraftig innhogg i de gule sløyfene. Jeg tror ikke det ble flere gule sløyfer igjen til de andre. Ikke det at vi hadde gjort oss så store forhåpninger før vi reiste, for de medbrakte hundene besto av vår vakre Pegasus og tre ni måneders valper av klassisk trekkhundtype uten for mye gåpenttrening. |
Tispene var helt avrøtet og så temmelig tynne og pinglete ut, men med gode, synlige vinkler slik en arbeidshund skal ha. Lille Odin hadde nettopp begynt å slippe pelsen, og Pegasus var en katastrofe. Det så ut som på en bomullsplantasje der han hadde oppholdt seg, og pelsen satt så løst at vi var ikke sikker på om vi burde børste han i det hele tatt. Men på påmeldingstidspunktet håpet vi jo at pelsen skulle holde, og at de skulle ta seg litt bedre ut. Pegasus var den eneste av de medbrakte som fikk blå sløyfe, og aldri har vi opplevd at de røde hang så høyt. Ikke forstår jeg noe av kritikken heller, som var på engelsk håndskrevet fagspråk, men er det så farlig? Pegasus var visst for lettbygd og lang i ryggen, men dommeren bemerket hans vakre øyne. |
Dommere er en rase for seg selv, og synet på hvordan en dommer skal være, kan diskuteres i det vide og det brede, akkurat som synet på hvordan en polar trekkhund skal se ut. Øynene til en dommer er preget av det de er vant til å se, og det indre bilde de har av hvordan en hunderase skal se ut. Det er ikke noe galt med dommeren. Han ser det han ser, og han bedømmer skjønnhet og evne til å vise seg frem . Det er som i en missekonkurranse. Miss Univers trenger verken være voldsomt intelligent eller ha en kropp som kan løpe maraton eller bestige fjell, men den skal være vakker og harmonisk. Det finnes andre konkurranser for bodybuildere. Slik er det nok for rasen vår også. Og vi bøyer oss i støvet. For Carol K og Embla er ikke særlig vakre. Det var som å møte opp i en missekonkurranse med fett uvasket hår og aldri ha gått med høyhæla sko før. Men vi håper jo at de skal bli noen glimrende trekkhunder da. |
Så dette er ikke noe å grine over.
Vi hadde noen så utrolig fine dager, og vi ble tatt vare på fra morgen til kveld. Og hundene, de må ha hatt sitt livs opplevelse. Elisabeth og hennes venninner tok seg av dem, så på utstillingen ble de vist frem av profesjonelle handlere. Disse jentene er utrolig dyktige med hund.
De er rett og slett kunstnere. Vi trodde ikke det var mulig.
Roy Arne og jeg hadde forberedt oss på å bakse rundt i ringen og bare la det stå til.
Men disse jentene klarte å få kontroll over våre halvstore valper og få dem til å trave og stå pent.
Det er faktisk veldig sjelden å se Siberian bli vist frem på en så flott måte, og da jentene ruslet ut av ringen med gul sløyfe, så lurte vi på om dommeren var blind. Bikkjene fortjente nok ikke bedre, men det gjorde jentene.
Av Mari
Run Roy's Kennel www.runroy.com Siberian Husky Kennel