Reddy

Jeg fikk av min pappa en Teddy………tralla-lalla-la..
To pils og et glass multelikør, Odd Børresen på radioen i bakgrunnen.
På armen har jeg Reddy, fem uker, rød, tjukk og så stygg at hun bare må elskes. Hun ser ut som en åme, så hun er sikkert forstadiet til en sommerfugl. Rund, rød og tung med en vanvittig pels, og verdens blåeste og mest bedrøvede øyne.
Jeg har hatt en slik bamse før.

Minner

Jeg kan huske at jeg var tre år.
Det sies at man ikke kan huske lenger tilbake enn treårs alderen, men det gjør jeg. Grunnen er nok at forskjellen er så uendelig stor.
Før jeg var tre, bodde jeg i Harstad. Så jeg er altså født nordlending, enda så tvers i gjennom “bokmåling” som jeg er.
Vel, -da jeg var tre, flyttet mamma og jeg til Hamar.
Pappa hadde flyttet i forveien for å finne arbeid. Han hadde tidligere jobbet på jernverket i Mo i Rana, og som mange andre nordlendinger kan vi vel kalles økonomiske flyktninger. Mamma fikk seg jobb i televerket, og vi bodde på hybel på Storhamar. Strøket der er nok i dag bedre kjent for sine ishockeyspillere.
Og det jeg husker, er at jeg fikk en bamse av pappa da vi kom sørover.

Bamsen var tung og rød, og fylt med spon.
Jeg hadde den lenge. Etter hvert var den ikke lenger særlig pen, hard medfart som den fikk. Men jeg var veldig glad i den. Den endte sine dager som opptenningsved i badstuovnen hjemme i Bondesvea, der jeg vokste opp.
Og nå sitter jeg her med Reddy.
Stakkar!

Skrukketrollet

“Hvorfor skapte Gud skrukketrollet?
Det som er så lite og stygt?
Ingen liker det, uten om Gud, ..kanskje..
Ja, for ellers hadde han vel ikke skapt det??
Når det kryper frem fra skjulestedet sitt..
Sier han…….
Hei, skrukketroll!!
Det er fint at noen sier hei til det”

Dette er et dikt som enten er skrevet eller oversatt av Inger Hagerup.
Slik jeg husker det.

Aqua!

Aqua kom til oss for mange år siden. Hun er ei skikkelig Vargevasstispe, og datter av selveste Eddie. Råsterk og dominant.

Vi, det vil si jeg, hadde planen klar for hvem som skulle bli hennes makker. Vi har jo en meget vakker sønn av Ukko av Vargevass her, nemlig Frodo.
Dette skulle bli dynamitt!
Men da Aqua fikk løpetid var Frodo fremdeles litt ung, og ikke vist på utstilling. Så derfor var det Shy, kongen sjøl, som fikk æren av å gjøre
Aqua til “kvinne”.
Resultatet var enormt og “Heartbreakerkullet” besto av hele ni valper.
(Sol, Saga, Hugin og Munin er hos oss)
Det ble ikke Frodo sin tur neste gang heller, for da passet det så veldig bra at Aqua ble med oppdretteren sin, Karsten Grønnås og ble parret der.
Putin ble hennes mann nr to, og denne gangen gav hun åtte.(en døde)

Og i høst var det endelig Frodo sin tur.
Gjett om jeg hadde sett frem til dette.
Og Aqua ble kjempetjukk. Hun lå inne i peisestua og “ruget” de siste to ukene før fødselen. Jeg trodde det skulle bli minst ti.
Og siden Aqua har født helt ukomplisert før, så var jeg ikke det minste bekymret, selv om vi syns det tok lang tid før hun begynte å føde.

Hun valgte en kveld, da jeg var på senvakt og skulle opp igjen tidlig om morgenen. Jeg var nesten ferdig på jobb, da den første kom,- en svart og hvit tispe. (gledestrålende telefon fra Roy Arne)
Nr to, Reddy, kom i det jeg kom hjem. Og nr tre, en forunderlig liten svart og hvit hann, kom en halv time senere. Dette klarte Aqua fint, og vi gikk og la oss.
På Hamar Sykehus er det ikke noe som heter barselperm når det gjelder valper, så jeg måtte bare sove.
Men da jeg sto opp igjen kl 0530, var det ikke kommet flere og alt var helt rolig.

Bekymringsfullt!!!

Aqua så ut som hun skulle ha seks til.
Og jeg måtte bare gå på jobb.
Med ansvar for ni medisinske pasienter, medisiner og legevisitt, hadde jeg mobiltelefonen ulovlig og hemmelig plassert i jakkelomma.
Midt under previsitten ringte den.
Rødmende forklarte jeg Dr.X, som nettopp var blitt far, at bikkja mi driver å føder. Han var veldig forståelsesfull.
Roy Arne hadde prøvd “alt”. Men det kom ikke flere.
Derfor måtte han søke hjelp på dyreklinikken.

Det som kom ut av Aqua, kan ikke beskrives.
Det var en eneste stor monstervalp, som selvfølgelig var død.

Og den førstefødte tispen så ut til å ha noe galt med bakbeina, så hun ble avlivet to dager gammel.
Den lille hannvalpen døde av seg selv natten etter.
Men den kraftige, røde,- Reddy, -hun lever.
Og Aqua passer henne med alt hun har av morsinstinkt og med all sin kjærlighet.

Drømmen om et fyrverkeri av et valpekull er borte.
Jeg sitter igjen her med Reddy, en liten kinaputt.
Hun er som en smellbongbong med en dårlig vits.
Et lite “puff” av en eksplosjon.
Hun er en kjempebaby, en gjøkunge, og det eneste som er pent på henne, er stamtavla.
Roy Arne sier at slike hunder skal vi ikke ha, og at jeg må forstå det.
Men når jeg holder henne i armene mine, er det ikke lett.
Hun er så utrolig god, nesten som et barn, tung og varm.
Tenk om hun egentlig er som den stygge andungen.
Tenk om hun i virkeligheten er en svane!

Mari